WORKING EQUITATION
Ridegrenen Working Equitation, også referert til som WE, er bygget på og laget for å representere arbeidet på gårdene og for å vise frem den tradisjonelle ridning i de søreuropeiske landene.
WE ble i utgangspunktet opprettet som konkurransegren av Portugal, Spania, Frankrike og Italia. Men andre land fattet raskt interessen, og ikke lenge etter hadde sporten spredt seg utover store deler av Europa.
Man så raskt behovet for en samlende internasjonal organisasjon, og i 2004 ble den internasjonale foreningen for WE “WAWE – World Association for Working Equitation” dannet.
Fire delprøver
Ridegrenen består av 4 delprøver, men på lavere nivå er det vanligst å arrangere konkurranser med kun 3 av 4 delprøver. Kvegprøven er for det meste forbeholdt større mesterskap hvor man stiller med lag.
Dressurprøven
Dressurprøven består av øvelser som ris på en 20*40 dressurbane og bedømmes etter en poengskala fra 0-10. Dressurprøven er ikke helt ulik dressurprogrammene man finner i den tradisjonelle konkurransedressuren, men programmene er tilpasset sporten, og forskjellene blir tydelige etter hvert som man kommer opp i nivåene. Da vil man gå over fra å ri med to hender, til å kun bruke èn hånd, selv om man gjennomfører øvelser som man vanligvis finner på grand prix nivå.
Teknikkprøven
Teknikkprøven består av et utvalg hinder som er beskrevet i hinderbilaget. Hinderne skal representere det man kunne møte på under arbeidet på gårdene i Sør-Europa. Eksempler er åpning og lukking av grinder, bruk av garrocha/lanse i gjeting av kveg, manøvrering på trange plasser og i ulikt terreng. Ikke minst må man ha en modig, lydig og atletisk hest som raskt og uten å nøle kan styres i den retning rytteren måtte ønske. I teknikk blir man bedømt på presisjonen rundt teknikkhinderne og hvordan samspill og fortrolighet er mellom hest og rytter.
Fartsprøven
Fartsprøven består av de samme hinderne som en teknikkbane. Forskjellen fra teknikkprøven, er at banen her skal gjennomføres på tid. Man dømmes ikke for samspillet mellom hest og rytter eller teknisk utførelse på hinder, men hvor raskt man kommer seg gjennom banen uten å velte hinderdeler, eller på annen måte ikke gjennomføre hinder som tiltenkt.
Kvegprøven
I denne delprøven skal man som lag skille ut og sortere kveg. Laget består av 3-4 personer, og etter tur skal hver rytter skille ut et dyr fra flokken. Kveget er tydelig merket med nummer, og det er bestemt på forhånd hvilke dyr og i hvilken rekkefølge kveget skal skilles fra flokken. Dyret skal deretter gjetes til en egen innhegning i en ende av banen.
Banen er merket, gjerne med en stor strek på tvers av banen. Merkingen definerer hvor de ulike rytterne får lov til å oppholde seg til enhver tid.
En og en rytter skal så skille ut dyret med det nummeret de har fått utdelt, og gjete dette til innhegningen i enden av banen. De øvrige lagmedlemmene får kun lov til å oppholde seg på det merkede området, som er i motsatt ende av innhegningen.
Mens en rytter aktivt gjeter kveget til innhegningen, vil de 2-3 andre ekvipasjene jobbe med å holde resten av flokken samlet.
For godkjent test, er det kun det utvalgte dyret som skal ha krysset linjen for det oppmerkede området, og deretter befinne seg i innhegningen.
Denne prøven går på tid, og det utvalgte dyret skal befinne seg i innhegningen og alene på den banehalvdelen hvor innhegningen er, innen 3 minutter har gått. 0 poeng blir gitt dersom øvelsen ikke er fullført.